Read the Albanian Bible UTF8 Online.
 
BibleDatabase

FREE Bibles and Bible Study Software Downloads Christian Web Hosting

BibleDatabase

 

 

  Christian Web Hosting
Christian Web Hosting
 
 

 

SITE NAVIGATION - CHOOSE A LINK
HOME DOWNLOADS MESSAGE BOARD BIBLE SEARCH LINK TO US WEBMASTER TOOLS
HELP MP3 BIBLE TELL A FRIEND ONLINE BIBLES WHAT'S NEW CHRISTIAN LINKS
SITE MAP SCREENSHOT GUEST BOOK BELIEF CHRISTIAN WEB HOSTING ADD URL

Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Job 14

[1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28] [29] [30] [31] [32] [33] [34] [35] [36] [37] [38] [39] [40] [41] [42]

14:1 Job undrer sig over hvorledes Gud kan være så streng mot et menneske, hvis liv er så kort og fullt av uro; da det, født av syndig ætt, ikke kan la være å synde, og da Gud har tilmålt det en begrenset levetid, burde han i denne korte tid la det glede sig ved sitt liv, 1-6; mennesket kan jo, når det engang er død, aldri våkne op igjen til et nytt liv, 7-12. Hvis Gud bare vilde holde ham i dødsriket så lenge til hans vrede var forbi, og så la ham vende tilbake til livet, da vilde han bære sin lidelse med tålmodighet; men nu farer han frem mot ham med den ytterste strenghet for hans synds skyld, 13-17. Endog de fasteste ting i naturen blir til sist opløst, enn si det svake menneske, hvis håp Gud tilintetgjør; bukkende under for hans makt må det bort til et sted hvor det ikke mere bryr sig om sine nærmestes skjebne, men bare kjenner smerte over sig selv, 18-22.

14:1 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.

14:2 Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.

14:3 Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!

14:4 Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!

14:5 Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,

14:6 så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!

14:7 For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;

14:8 om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,

14:9 så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.

14:10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?

14:11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,

14:12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.

14:13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu!

14:14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;

14:15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.

14:16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.

14:17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.

14:18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,

14:19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;

14:20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.

14:21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.

14:22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.

 

Created with HTMLCompiler by BibleDatabase

Webnet77.com