Read the Albanian Bible UTF8 Online.
 
BibleDatabase

FREE Bibles and Bible Study Software Downloads Christian Web Hosting

BibleDatabase

 

 

  Christian Web Hosting
Christian Web Hosting
 
 

 

SITE NAVIGATION - CHOOSE A LINK
HOME DOWNLOADS MESSAGE BOARD BIBLE SEARCH LINK TO US WEBMASTER TOOLS
HELP MP3 BIBLE TELL A FRIEND ONLINE BIBLES WHAT'S NEW CHRISTIAN LINKS
SITE MAP SCREENSHOT GUEST BOOK BELIEF CHRISTIAN WEB HOSTING ADD URL

Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Job 9

[1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28] [29] [30] [31] [32] [33] [34] [35] [36] [37] [38] [39] [40] [41] [42]

9:1 Job erkjenner at et menneske ikke kan beholde rett mot Gud, den allvise og allmektige, 1-13. Hvorledes skulde han da våge å innlate sig i strid med Gud, som bare vilde knuse ham med sin forferdelige majestet, 14-20. Allikevel vil han fritt utsi at Gud lar den gode lide like så vel som den onde og ofte legger makten i den ugudeliges hand, 21-24. Hans egen skjebne viser at Gud ikke vil gå anderledes frem mot ham enn mot den ugudelige; alt hans strev med å bevise sin uskyldighet vil være fruktesløst, og nogen voldgiftsmann mellem Gud og ham er det ikke; vilde Gud bortta riset fra ham og ikke møte ham med sin forferdelige majestet, så skulde han uten frykt tale sin sak, 25-35.

9:1 Da tok Job til orde og sa:

9:2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?

9:3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.

9:4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,

9:5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,

9:6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,

9:7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,

9:8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,

9:9 som har skapt Bjørnen*, Orion* og Syvstjernen* og Sydens stjernekammere, # <* forskjellige stjernebilleder, JBS 38, 31 fg. AMO 5, 8.>

9:10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?

9:11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.

9:12 Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?

9:13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.

9:14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,

9:15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!

9:16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,

9:17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,

9:18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.

9:19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?

9:20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.

9:21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.

9:22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.

9:23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.

9:24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn*. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da? # <* så de ikke kan skjelne rett fra urett.>

9:25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;

9:26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.

9:27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,

9:28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.

9:29 Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?

9:30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,

9:31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.

9:32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;

9:33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.

9:34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!

9:35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik* er jeg ikke, det vet jeg med mig selv. # <* d.e. slik at jeg skulde reddes for ham.>

 

Created with HTMLCompiler by BibleDatabase

Webnet77.com